søndag 29. november 2009



«Det gode liv»

Begrepet «det gode liv» kan brukes om såmangt. Hva er det gode liv? Poenget er ikke å finne et svar på dette men å forstå at hva som utgjør et godt liv avhenger av mange ulike faktorer og varierer fra person til person, kultur til kultur, og fra tid til tid. Ulike individer, samfunn og kulturer har ulike verdier og dermed også ulike syn på hvilke behov som må dekkes/tilfredstilles for å oppnå det vi kaller det gode liv. I vestlige rike land står materialsmen sterk, noe som da følgelig påvirker manges definisjon av begrepet. En person fra f.eks USA elr Tyskald vil kanskje sette materialistiske behov forran andre ting for å finne «lykken», mens derimot en fattig bonde i kina vil kanskje se på det å ha hele familien samlet under et tak som å ha lykkes i livet. Det er viktig å få fram at det mennesker i en kultur setter høyt, ikke nødvendighvis er felles for andre kulturer eller samfunn. Ulike religioner kan ha likhetstrekk, men fundamentale linjer som skiller hvordan det gode liv oppnås.
Maslows behovspyramide kan illustrere dette. Nederst finner vi de grunnleggende behovene, mat drikke, husly etc. Mennesker i fattige land har det vanskeligere med å tilfredstille disse behvene enn i rikere land, og vil dermed ha en «lavere» terskel for hva som ligger i et godt liv. Se for deg en gutt i et fattig samfunn i somalia. En god dag der er en dag han kanskje får noe å spise....så forestill deg en gutt i USA, som kanskje er fornøyd viss han får et nytt dataspill elr lignende. Behov som mange tar for gitt, kan for andre bety alt i hele verden. Samtidig kan nok det siste klassifiseres som et kort øyeblikks av lykke, og ikke gi et realistisk bilde av hvordan gutten legger i et godt liv.

Urfolk er et godt eksempel når man sakl se på ulikheter i tolkningen av begrepet. Urfolk lever gjerne i samhold med naturen og kan ha en ganke «lav» levestandard sammenliknet med mange mennesker i den rike verden. Men, for dem er det alt de har og de er fornøyde med det. De får dekket sine behov og kan dermed sies å leve et godt liv. Kan man si at mennesker i rike utviklede og høyteknologiske samfunn nødvendigvis har et bedre liv enn si en folkeguppe i amazonas?
Det er et kjent faktum at mange personer sliter med stress som en følge av den evige jakten på lykke og rikdom. Er det da kanskje slik at man må gå tilbake til gamle grunnleggende verdier for å finne noe som kna kalles «det gode liv»? Vil man , i den vestlige idustrielle kulturen, noen gang stoppe søken etter stadig større rikdom...neppe. Men samtidig, det blir feil å si at mennesker ikke kan oppnå et godt liv med rikdom, ettersom det avhenger av hva man legger i begrepet.
Kanskje vil det gode liv være å bruke det man har til det fulle, å ha det man trenger så man klarer seg i den livssituasjonen man er i, enten det er nok familie, penger, nok mat for dagen, eller en bil med firhjulstrekk.



Har man ikke dekket noen av de grunnleggende behovene vil det nok være umulig å ha et godt liv, ettersom verden stadig forrandrer seg og man trenger mer og mer for å i det hele tatt kunne overleve. Men, det laveste behovet jeg mener man må få dekket for å kunne si at man har et godt liv er trygghet. Uten en viss følesle av trygghet og beskyttelse vil man nok aldri kunne klare å ta vare på verken seg selv eller andre. Ut fra Maslows modell ligger dette behovet nest nederst, rett over de fysiske behovene, altså et ganske grunnleggende behov.

Utviklingen av industrisamfunnene har etter min mening skapt en drastisk endring i hva mange opfatter som et godt liv. Og med den tendensen samfunn- og kulturutviklingen i mange land tar vil vi nok oppleve at kriteriene for å få et godt liv kanskje bare blir vanskeligere å vanskeligere for mennesker å oppfylle? Men dette er bare hypoteser som man umulig kan bekrefte ettersom begrepet fortsatt er relativt.